BEHANDLINGER

For å forsikre oss om at hunden er frisk, og for å tidlig oppdage eller forebygge sykdommer, foretar vi alltid en grundig undersøkelse av dyret før vaksinering.

Vi anbefaler en årlig vaksinering av alle hunder.

Nå anbefales det at man gir en fire-komponent vaksine hvert tredje år. Parainfluensa (kennelhoste) anbefales å gi hvert år.

Hunder blir rutinemessig vaksinert mot parvovirus (angriper tarmslimhinne), adenovirus (smittsom leverbetennelse), paramyxovirus (valpesyke), og parainfluensavirus og  Bordetella bronchiseptica (kennelhoste).

6-8 ukers alder: Eventuelt første vaksine mot Parvovirus. Gis ved stort smittepress eller dersom mor ikke er vaksinert tidligere. Samtidig utstedes helseattest dersom det er ønskelig.

12 ukers alder: Dette er den viktigste vaksinen valpen får, og bør gis når hunden er 12 uker. Den beskytter mot parvovirus, smittsom leverbetennelse, valpesyke og kennelhoste.

Den årlige revaksineringen gis ett år etter siste grunnvaksine. Vi sender ut påminnelse noen uker før det er tid for den årlige vaksinen.

Den årlige vaksineringen er, i tillegg til selve vaksinen, en mulighet for å få en helsesjekk på hunden. Hos oss får alltid hunden en grundig generell undersøkelse før vi vaksinerer, hvor vi blant annet lytter på hjertet og lungene, og sjekker tennene.

For hunder som skal reise til utlandet (unntatt Sverige) må man dessuten vaksinere mot rabies, og leptospirose anbefales dersom reisen går til sydligere strøk.

For å forsikre oss om at katten din er frisk, og for å tidlig oppdage eller forebygge sykdommer, foretar vi alltid en grundig undersøkelse av dyret før vaksinering.

Vi anbefaler en årlig vaksinering av alle katter.

De sykdommene vi vaksinerer mot er kattepest (parvovirus) og katteinfluensa (calicivurus og herpesvirus). Der smittepresset er spesielt stort (utstillinger/katterier) kan man også vurdere å vaksinere mot chlamydia (luftveisinfeksjon) og FIP (Felin Infeksiøs Peritonitt).

For å gi en optimal beskyttelse må katten grunnvaksineres som kattunge, og deretter få årlige revaksineringer.

Som grunnvaksinering gis den samme vaksinen to ganger med 4 ukers mellomrom ved 8 og 12 uker.

Den årlige revaksineringen gis ett år etter siste grunnvaksine. Vi sender ut påminnelse noen uker før det er tid for den årlige vaksinen. Den årlige vaksineringen er, i tillegg til selve vaksinen, en mulighet for å få en helsesjekk på katten. Hos oss får alltid katten en grundig generell undersøkelse før vi vaksinerer, hvor vi blant annet lytter på hjertet og lungene, og sjekker tennene.

For katter som skal reise til utlandet (unntatt Sverige) må man dessuten vaksineres mot rabies.

I dag brukes nesten utelukkende mikrochip som merking. Det er en liten databrikke på størrelse med et riskorn som veterinæren injiserer under huden på venstre side av halsen. ID-merking med mikrochip er ikke smertefullt og kan sammenlignes med å få en vaksine.

Avlesere finnes på tollstasjoner, politi- og lensmannskontorer og hos veterinærer. Videre har en rekke redningssentraler, viltnemder og hundeklubber egne avlesere.

ID-merking sikrer at eier kan oppspores. Hvert år kommer et ukjent antall hunder bort fra sine eiere. Noen blir drept eller skadet i trafikken, noen blir borte under jakt eller turer, mens noen blir stjålet. De fleste bortkomne hunder blir tatt hånd om, men det kan ofte være vanskelig å finne eieren. Umerkede hunder blir i verste fall avlivet dersom ikke eieren kan lokaliseres. For de fleste eiere betyr det mye å få rede på dyrets skjebne. Det er bedre å vite at hunden er død enn å leve i det uvisse.

I forbindelse med utenlandsreiser for hunder og katter er det obligatorisk med id-merking med mikrochip. Det samme gjelder ved HD-fotografering av hunder.

Undersøkelsen er smertefri. I noen tilfeller må vi gi dyret beroligende for å få undersøkt godt nok.

Ultralyd bruker vi for å finne sykdom i indre organer, f.eks. ved fri væske i hjertepose, bryst- og bukhule, sykdom i hjerte, lever, milt og nyrer og urinblære. Vi bruker også ultralyd for å finne oppfylninger i livmor, både ved sykdom (livmorbetennelse, blødning, svulster) og ved drektighet.

Drektighet kan ofte avsløres etter få uker, for sikker diagnose bør det likevel gå ca 3 uker etter parring. Det er vanskelig å angi nøyaktig antall fostre ved tidlig ultralydundersøkelse. Da må man evt ta røntgen fra dag 45.

Ultralyd kan også benyttes for å assistere uttak av prøver fra indre organer og for innsetting av kateter ved tapping av væske fra bukhule eller urin fra urinblære.

Undersøkelsen er helt smertefri for pasienten, men i visse tilfeller må vi gi beroligende for å få optimal bildekvalitet. I noen tilfeller benyttes kontrastmidler for å gi ytterligere informasjon.

Vi benytter røntgen ved en rekke tilstander, f.eks. ved benbrudd, leddskader, prolapser, forkalkninger, svulster i indre organer og ved påvisning av urinstein og fremmedlegemer i tarmen. Røntgen er også egnet til å påvise drektighet og til presist å telle antall fostre dersom undersøkelsen utføres de siste 2 ukene av drektighetstiden.

Røntgen brukes også for å påvise arvelige lidelser (Spondylose, hofteleleddsdysplasi HD, albueleddsarthrose AA).

Røntgen benyttes også i forbindelse med sykdom og skader i tenner og tannrøtter.

Glåmdal Dyreklinikk har et nytt moderne digitalt hovedrøntgensystem, og i tillegg et nytt, digitalt tannrøntgenapparat.

Vi foretar rutinemessig røntgen av hofter (HD) og albuer (AA) i forbindelse med Norsk Kennelklubbs avlsarbeide. De fleste raser røntges etter fylte 12 måneder, bortsett fra følgende raser som må være 18 måneder:

– Bordeaux Dogge
– Bullmastiff
– Engelsk Mastiff
– Grand Danois
– Landseer
– Leonberger
– Maremma
– Napolitansk Mastiff
– New Foundlandshund
– Pyreneerhund
– Sankt Bernhardshund

Hunder og katter får mange av de samme sykdommer som mennesker, for eksempel sukkersyke, kreft, stoffskifteproblemer, leddgikt og hjertesykdommer.

Dersom veterinæren får mistanke om slike sykdommer ved den polikliniske kontrollen, settes dyret opp til indremedisinsk utredning for å stille en riktig diagnose.

Indremedisinske utredninger kan være tidkrevende og omfatte prøvetaking, bildediagnostikk, samt flere kontrollbesøk med oppfølgende prøver. Sykdomsbildet kan variere hos indremedisinske pasienter, og symptomene kan ofte komme langsomt og snikende. Diagnostiseringsprosessen kan derfor ofte være en tålmodighetsprøve for både veterinær og eier, men vi tilstreber alltid å finne diagnosen før vi setter inn behandling, siden vi mener dette er den beste måten å sikre seg så god prognose som mulig.

Når pasienten har fått en diagnose og et behandlingsopplegg, følger det kanskje også nye fôringsrutiner med. Flere sykdommer kan behandles eller i det minste støttebehandles ved hjelp av riktig fôring. Veterinæren vil gi råd og veiledning, og følger alltid opp med kontroller når det er nødvendig.

Veterinær Therese Haagensen har deltatt på ESAVS kursene i indremedisin i Utrecht i Nederland.

Visste du at over 80% av alle hunder og katter over 4 år har lidelser relatert til tannproblemer? Tann- og tannkjøttproblemer er noe av det vi ser oftest.

Det hyppigste vi ser er tannstein og p.g.a. dette betennelse i tannkjøttet som etterhvert fører til tap av støttevev og benvev rundt tennene. Skader på tenner er heller ingen sjeldenhet på hunder og katter. Man må være klar over at dersom kjæledyret har skader på tennene gir dette smerter akkurat som på mennesker. Man bør ukentlig ta en titt i dyrets munn og særlig sjekke jeksler og hjørnetenner da det er disse som vi oftest behandler for skader. Dyr har et annet smertespråk enn oss mennesker slik at det ikke alltid er like lett å se at de har smerter.

Tannstein begynner under tannkjøttranden og arbeider seg oppover kronen som et brungult belegg. Tannstein består av kalk fra spytt sammen med bakterier og matrester. Dersom dette får utviklet seg videre blir det lommer under tannkjøttet og tannkjøttet trekker seg tilbake slik at deler av røttene kan komme fram. De tenner som ofte først affiseres er de bakre jeksler idet de ligger badet mye i spytt da spyttgangen munner i nærheten av disse tenner.

Tannproblemer er mer vanlig hos mindre hunderaser enn på større.

Det er fint om du klarer å pusse tenner på dyret ditt. Det er viktig å trene på dette fra dyret er ungt av.

Det kan også være lurt å gi dyret ditt tørrfôret tørt. På denne måten får tennene noe å arbeide med, da dette skaper friksjon og reduserer sjansen for tannstein.

Det finnes også spesialfôr som hjelper mot tannstein, i tillegg til at tyggebein kan hjelpe noe.

Kontakt oss ved akutt skade eller hvis dyret har mye tannstein som bør fjernes. Det er ofte nødvendig og regelmessig få fjernet tannstein på sitt kjæledyr. Noen trenger årlig, andre et par ganger i året og noen få kanskje bare hvert 2. år.

Skadde tenner må i de fleste tilfeller trekkes eller plomberes/rotfylles hos dyrlege. For å gi dyret en skånsom og smertefri behandling utføres dette under narkose.

Dersom det bare er tannstein som behøver fjernes, trenger man ikke nødvendigvis legge dyret i narkose. Det er likevel svært viktig og for dyrets beste at det utføres med god sedasjon. Dette legger også til rette for at arbeidet kan gjøres riktig og ordentlig. Tannstein blir fjernet med ultralyd. Det er viktig at tennene blir polert etterpå slik at de får en glatt overflate. Digitale tannrøntgenbilder må ofte tas for å vite om røttene er i orden.

Valper feller sine melketenner i en alder av 4-6 mnd. Det hender at noen melketenner ikke faller ut, oftest hjørnetennene oppe og nede. Det er viktig og til dyrets beste at disse blir snarlig og riktig fjernet slik at de nye, blivende tenner får rikelig plass og vokser riktig, og blir sunne og sterke. Dersom dette ikke blir gjort kan det forårsake store bittfeil som plager dyret. Når vi trekker melketennene gjøres dette i narkose med lokalbedøvelse i tillegg.

Hos oss utfører vi de fleste bløtvevsoperasjoner. Dette kan være planlagte rutineoperasjoner som sterilisering, kastrering, fjerning av svulster osv, eller akutte operasjoner som bittsår, kuttsår, livmorsinfeksjoner, fremmedlegemer i tarm osv. Kirurgi i ben og ledd henviser vi til spesialister i benkirurgi.

Operasjonspasientene leveres fastende fra morgenen av slik at de kan opereres på formiddagen. Vi overvåker dem til de har våknet fra narkosen og er stabile nok til å sendes hjem, ofte utpå ettermiddagen.

Gassnarkose er en form for narkose som brukes til å bedøve dyr under kirurgiske inngrep eller andre medisinske prosedyrer. Det gjøres ved å administrere gasser, som isofluran eller sevofluran, til dyret gjennom en maske eller intubasjon. Gassnarkose gir en jevn og kontrollerbar søvn, og gir veterinæren mulighet til å regulere dyrets nivå av bedøvelse under prosedyren.

Fordelene med gassnarkose inkluderer at det er raskt å sette i gang og avslutte, gir god kontroll over dyrets respirasjon og hjertefrekvens, og gir minimal stress for dyret. Det er også en sikrere form for narkose sammenlignet med andre metoder, spesielt for eldre eller syke dyr.

Vår dyreklinikk har et erfarent team av veterinærer og teknikere som er utdannet i å gi gassnarkose, og vi har avansert utstyr for å overvåke dyrets vitale tegn under prosedyren for å sikre sikkerhet og komfort for dyret. Vi tar alltid hensyn til dyrets unike behov og tilstand før vi velger en narkosemetode, og vil alltid anbefale den beste og mest sikre metoden for ditt kjæledyr.

Laboratorieundersøkelser, også kjent som diagnose tester, er et viktig verktøy som veterinærer bruker for å diagnostisere og behandle sykdommer hos dyr. Disse testene kan være alt fra enkle blod- og urinprøver til mer komplekse prosedyrer som biopsier og bildediagnostikk. På vår dyreklinikk har vi et eget laboratorium som er utstyrt for å utføre et bredt spekter av diagnostiske tester, inkludert hematologi, biokjemi, serologi og mikrobiologi. Dette gjør at vi kan raskt og nøyaktig diagnostisere og behandle en rekke tilstander, fra vanlige kontroller til akutte situasjoner. Vårt team av erfarne veterinærer og teknikere er dedikerte til å gi høyeste nivå av omsorg for ditt kjæledyr, og våre moderne laboratorie-fasiliteter tillater oss å gjøre nettopp det.